Jeg ble
"født" i en tøff verden som energiforsker. Da jeg var ferdig med
doktorgraden min i 2012, var den norske solcelleindustrien ganske deprimert.
For å bruke en meningsløs dobbelt-metafor; vi var på bunnen av en uendelig lang bølgedal
og det var ikke noe lys i enden av tunnelen. Men, om ikke annet, så var det et
fantastisk utgangspunkt for meg for å lære om hvordan man skaffer finansiering
til forskningsprosjekter, og – ikke minst – om hva som faktisk er gode
forskningsprosjekter. Og så gikk det faktisk ganske bra til slutt, i alle fall føles det nå som vi er ute av både bølgedalen og tunnelen.
Så, hva
trengs for å få til et bra forskningsprosjekt?
- En god
idé.
- Riktige
folk og riktig infrastruktur.
- Penger.
Det er
først når gode idéer møter gode folk med god infrastruktur og disse får penger
til å forske at god forskning skjer. Det er ikke alltid så enkelt å få til.
Det som
er ganske enkelt, er å komme på en god idé. Bare man vet hva som er problemet
så kommer idéene ofte av seg selv. Vanligvis kommer en idé også sammen med noen
folk. Men ikke alltid at de folkene som følger med idéen er nok, eller riktige
folk. Et godt team til et forskningsprosjekt består vanligvis av forskere og
brukere med ganske forskjellig bakgrunn, som kan bruke sin spisskompetanse
sammen. Det oppfordres ofte til samarbeid mellom institutter (og land), noe som faktisk ofte ikke er så dumt.
Det er
når vi kommer til penger at det begynner å bli vanskelig. Her finnes det en skog av muligheter, men fruktene i denne skogen er ikke alltid så lette å få tak i, eller i det hele tatt å få øye på.
La meg
forholde meg til Forskningsrådet først og fremst: Forskningsrådet har en del
ulike hoved-typer av forskningsprosjekter som er greie å forstå før
vi går videre:
- IPN-prosjekt:
Innovasjonsprosjekt i næringslivet. Dette er prosjekter der bedrifter vanligvis
sitter i førersetet. Som navnet tilsier er dette en type prosjekt for å utvikle en spesiell innovasjon (oppfinnelse/produktutvikling/nye prosesser. Ofte vil det være med en eller flere forskningsinstitusjoner, som betyr universiteter eller forskningsinstitutter, men det er ikke nødvendig. Det er dog en fordel å involvere en forskningspartner som passer inn under punkt 2 på handlelisten over.
Finansiering: Forskningsrådet støtter vanligvis bare med maksimalt 50% av kostnadene i denne typen forskningsprosjekt.
Eksempler: Cenate (CENATE AS), Cost-efficient silicon-carbon composites (Elkem)
- KPN-prosjekt: Kompetanseprosjekt for næringslivet. Denne typen prosjekt er mer grunnleggende, og handler om å bygge opp forskerkompetanse innen felter som er av interesse for norsk næringsliv. Det er alltid en forskningsinstitusjon (universitet, høyskole, forskningsinstitutt) som er hovedsøker, men det er vanligvis snakk om et samarbeid mellom 5-15 ulike forskningspartnere og bedrifter. KPN-prosjekter omfatter nesten alltid utdanning av én eller flere PhD-er.
Finansiering: Bedriftene må bidra med minst 20% av totalbudsjettet, og de bør være genuint interessert i forskningen som blir gjort bør delta i forskningsarbeidet selv.
Eksempler: Impurity control in silicon (IFE), HeatUp (SINTEF Energi).
- Forskerprosjekt. Denne typen prosjekt er vanligvis enda mer grunnleggende enn KPN-prosjekter. Imidlertid kan det dreie seg om en form for innovasjon, men i motsetning til IPN-prosjekter er det snakk om innovasjoner som har lang vei til kommersiell utnyttelse. Det vil typisk være forskningsinstitusjoner som oppdager noe interessant i sin forskning, eller ser en mulighet som deres kompetanse eller infrastruktur gir, som er nyvinnende og spennende men det er vanskelig å få bedrifter til å være med å støtte forskningen direkte. Det er kun forskningsinstitusjoner som kan søke om forskerprosjekter, men bedrifter kan være med som "interessenter". Prosjektene må være på topp internasjonalt nivå, og prosjektlederen må ha PhD innen et relevant emne. Det er ofte en komponent av utdanning av PhD-er, Postdocs og masterstudenter.
Finansiering: Vanligvis 100% støttet av forskningsrådet.
Eksempler: Siproco Fobeliba (IFE), 3D nanostructures for solar cells (SINTEF)
- FME: Forskningssenter for miljøvennlig energi. FME-sentre er store nasjonale samarbeid innen energiforskning, som ofte involverer flere forskningsinstitusjoner og flere titalls bedrifter. Det er lang tidshorisont (8 år) og totalbudsjettet kan være på flere hundre millioner kroner. Her snakker vi om flaggskip som skal organisere hele fagmiljøer i Norge og være hovedmotoren i fremdrift innen fagfeltet. Forskningsinstitusjoner er søkere, men det skal være tett samarbeid med bedrifter. På grunn av den lange tidshorisonten er FME-sentre til en viss grad organiske og kan forandre prioriteter under veis og kan også ta inn nye bedriftspartnere inn i samarbeidet. Det finnes per nå 11 FME-sentre, og i 2017 starter det opp 8 nye FME-sentre.
Finansiering: Vanligvis 50% fra forskningsrådet, 25% fra forskningspartnerne og 25% fra bedriftene.
Eksempler: NOWITECH (SINTEF), MoZEES (IFE).
- Andre prosjekttyper finnes også, men siden de er litt mindre vanlige går jeg ikke i detalj på dem, bla.: Unge forskertalenter, Nye konsepter, Idélab, SFI etc. Vanligvis vil disse ligne mye på en av de tre hovedkategoriene over her, men kan ha litt andre prosesser for evaluering.
Dernest har Forskningsrådet en rekke ulike programmer som støtter ulike typer forskning. Programmene fungerer som en slags "underorganisasjoner" i Forskningsrådet og skal sørge for at det gjøres god forskning innen ulike temaer. Programmene som er særlig relevante for forskning på fornybar energi (sett fra mitt ståsted i alle fall), er:
- EnergiX: Dette er nok det viktigste programmet, som støtter forskning innen fornybar energi, effektiv energibruk, energisystem og energipolitikk. Det fungerer som et verktøy for regjeringen for å sørge for utvikling av ny energiteknologi, mest mulig utslippsfritt og helst med stort potensiale for å skape verdier og arbeidsplasser i fremtida.
- BIA: Brukerstyrt innovasjonsarena støtter FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier. Her kan man nesten forske på hva som helst, så lenge forslaget kommer fra en bedrift og bedriften er villig til å betale rundt 60% av kostnadene selv.
- Nano2021: Dette programmet handler om å utvikle nanoteknologi, mikroteknologi og avanserte materialer. Det trenger ikke ha noe med energi å gjøre, men mye energiteknologi innvolverer jo denne typen materialer, så det er ofte mulig å søke støtte i dette programmet.
- Fripro: Dett er en åpen konkurransearena som favner alle fag. Dette er en slags prestisjetung konkurranse mellom alle forskere i Norge nesten uansett hva de jobber med. Det er muligheter for å få finansiert energiprosjekter her, men da bare for forskningsinstitusjoner og prosjektlederne må være lovende forskere som allerede har markert seg eller er tidlig i en lovende karrière.
- Forny2021: Dette programmet skal jobbe for nyskaping ved forskningsinstitusjoner. Det vil kort sagt si "få ting ut av laben og ut i den virkelige verden". Her snakker vi forskning som er ment for å avklare sentrale spørsmål som er nødvendig å finne ut av for å få en idé kommersialisert.
- Andre programmer: Forskningsrådet har ifølge sine websider 116 ulike programmer (på tide å rydde litt opp, kanskje?). De fem programmene jeg har valgt ut over her er de jeg selv har vært mest borti som energiforsker, men det finnes helt sikkert flere som kan være relevante.
Når vi nå vet hvilke typer prosjekter som finnes og hvilke programmer som finnes, er utfordringen å finne ut hvor forskningsprosjektet kan passe best mulig inn i denne tabellen:
Hvis man ikke har gjort dette før kan det nok være lurt å spørre seg litt rundt. Man kan ta kontakt med Forskningsrådet, spørre en kollega eller hvis man jobber i en bedrift vil det nok ofte lønne seg å ta kontakt med en forsker på et forskningsinstitutt eller et universitet som kan hjelpe til med søknadsprosessen. Forskere er ofte hjelpsomme og det kan til og med være hyggelig å snakke med dem, særlig hvis de får lov til å være med på forskningsprosjektet selv.
Når det kommer til selve søknadsprosessen er det en egen historie.
Det er ikke lett å skrive gode prosjektsøknader, i alle fall hvis man ikke har gjort det før. Det er ofte tøff konkurranse om midlene, selv om noen utlysninger er i stand til å finansiere opp til rundt 50% av søknadene de får inn. Uansett må søknaden være bra, og det er viktig å svare på
alle spørsmål som kommer frem i utlysningen og søknadsmalen. Hver type forskningsprosjekt har sin egen mal, og programmene vektlegger ulike aspekter i forskningen. Forskere fra forskningsinstitusjoner ofte kunne hjelpe bedrifter med å få skrevet en god søknad, og det finnes også egne konsulentselskaper som har spesialisert seg på dette (f.eks.
Nofas), men det kan være noe kostbart.
Det finnes også andre muligheter for støtte til energiforskning, her er noen linker:
- Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge
- Skattefunn
- Horisont 2020 - EU's store program for forskning, som fungerer omtrent som Forskningsrådet i Norge. Her er det enormt mange ulike muligheter, så det lønner seg å ta kontakt med noen som har jobbet med det før, eller sette av godt med tid til å få oversikt over mulighetene.
